Situasjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevner i Den demokratiske republikken Kongo er alarmerende på alle nivåer. Kongo er et av de landene som har ratifisert de fleste av de internasjonale menneskerettighetene som garanterer nytelsen av en rekke rettigheter. Dette inkluderer også Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne som landet ratifiserte i august 2013. Grunnloven anerkjenner like rettigheter til alle borgere, men nytelsen av disse rettighetene oppleves ikke av hele befolkningen. Myndigheter gjør lite, hvis ikke ingen ting for at personer med nedsatt funksjonsevner utvikler selvstendighet. Staten gjør ikke nok for å fremme og beskytte rettighetene til funksjonshemmede gjennom konkrete tiltak. 

Lagt til dette er tabu kulturelt bundet til funksjonshemmede og deres familier. Barn med nedsatt funksjonsevne får ikke samme respekt og behandling som alle andre i familien og samfunnet generelt. Det er «skamfullt» for familien å vise frem eller forteller at de har et barn med nedsatt funksjonsevne. De barna går heller ikke på samme skole som andre barn. Andre går ikke på skolen i det hele tatt. Staten har gitt fra seg ansvaret for å tilrettelegge for mennesker med nedsatt funksjonsevner. Dette gjør situasjonen vanskelig for personer i målgruppen å utvikle deres potensialitet til å klare seg og å være økonomisk selvstendige. De får ikke mulighet til å få nødvendig kompetanse for å kvalifisere seg til jobb. 

UNICEF beskriver situasjonen for barn med nedsatt funksjonsevner i Kongo slik: ” Like all children, those with disabilities have many abilities, but are often excluded from society by discrimination and lack of support, leaving them among the most invisible and vulnerable children in the world”.

Kilde: “UNICEF: http://www.unicef.org/infobycountry/drcongo_69513.html»